Går i de bilfrie gatene mellom lavblokkene på Holmlia og prøver å huske hva hilsekutymen er her. Sier man hei til gud og hvermann (som jeg har blitt vant til i utlandet) eller ignorerer man (som jeg husker oppveksten i Halden)?
En dame kommer mot meg. Hun ser først i min retning, så vekk. Aha. Jeg ser vekk. Hun er luft for meg. Men idet jeg passerer, sier hun høyt og litt oppgitt «Hallo? Hallo?»
«Bonjour, eh, hallo hallo, fint vær» sier jeg og snur meg mot henne idet hun bøyer seg (1/2)