Toppen av optimisme e å sitte på et arrangement i regi av en folkemusikklubb i Bergen og kikke etter kjentfolk. (Æ skulle spise middag men så blei det oppholdsvær og så spiste æ to bananer og gikk en formålsløs byvandring, så det e mulig æ svime av innen kvelden e omme, men herregud, man må jo kjenne at man leve!)