Etter dette hørte jeg ikke noe mer fra mine bosniske venner. Da var jeg alene med epileptiske anfall i to år, en medisin som ikke fungerte og studier jeg ble forsinket med, en klasse jeg falt ut av. Det tok lang tid å finne nye venner, men jeg var instruktør og trener - jobben holdt meg oppe, ga meg mening i livet. Og det var i svømmemiljøet at jeg fant tilhørighet til slutt.