Kanskje det viktige er tanken bak? At hvis mennesker har plassert ting der med den hensikt å skape en park, og det er i det offentlige rom, så er det en park? Men da må man ha tilgang til hjertet til de som skapte stedet for å vite om det er en park? For meg gir det mer mening å se på hvordan det faktisk brukes enn hvordan det opprinnelig var ment.