Jeg og fattern pleide å gå faste søndagsturer etter han pensjonerte seg. Han tok med rundstykker og bikkja, jeg tok med kaffe og en tur, stort sett i Østmarka, men også andre skogsområder.
Men for kanskje to år siden satt helsa hans en stopper for det. Å gå i den minste bakke var en stor belastning.
Men i sommer og høst har han vært på bedringens vei. Og om to timer drar vi ut i marka igjen på en liten rusletur i høstfarger.
Av og til er ting helt ok.