Farmora mi syntes sånne butikkplastposer som nå koster fire kroner og femogtjue øre var gjenbruksposer, hu, og bretta dem pent sammen og la dem tilbake i veska si etter å ha henta hjem dagligvarene. Fikk ganske mange handleturer ut av hver pose etter slitasjen på trykket å dømme. Hu var i hele tatt veldig opptatt av zero waste-filosofien, selv om hu ikke kjente den ved navn.