I dag er det 20 år siden fredsbevegelsens historiske høydepunkt da millioner av mennesker verden over protesterte mot USAs invasjon av Irak.
Det lyktes ikke, USA invaderte likevel og endte i den kjente "hengemyra". Til tross for at fredsbevegelsen hadde rett den gangen så endte den samme bevegelsen også i en hengemyr.
Mesteparten av energien gikk ut av bevegelsen. En del av bevegelsen fortsatte med den etablerte kampen mot atomvåpen og andre våpen og oppnådde flere seire (som miner og klasevåpen). Den "antiimperialistiske" delen av fredsbevegelsen ble derimot et ideologisk konkursbo. Lange utlegninger om "folkeretten" og fanatisk motstand mot USA ble standarden. Enkelte gikk så langt som å støtte islamister som kjempet mot USA med terror, mens de fleste brukte tid på å forklare hvordan det egentlig var USA og Vesten som var roten til alt ondt. Altså det vi idag kaller #westsplaining
Med den arabiske våren og borgerkrigen i Libya og Syria ramlet mesteparten av denne delen av fredsbevegelsen i grøfta. Fordi USA litt halvhjertet støttet opprørerne så kunne ikke "antiimperialistene" forstå det som noe annet amerikansk imperialisme. Russisk propaganda, spesielt RT, klarte å etablere seg som en alliert for dette synet, og idag sliter den samme bevegelsen med å forstå Ukraina.