jobben med å legge ut alle kildenotatene fra Ingen tenker alene fortsetter. nå en annen favoritt, Espen Søbyes arkivstudie om Johan Scarffenbergs mange veldig sterke meninger gjennom et langt liv i norsk offentlighet.
altså man må jo lete etter lyspunkter. som at det å være høyreradikalt/populistisk parti i Europa nå fremover kan bli litt som å være kommunist under den kalde krigen. vanskelig å slippe unna mistanken om at du er i fiendtlige makters tjeneste.
"Det kreves mye uforurenset luft til produksjon av stål. Dette har den særegne følgen at alt stål produsert etter Hiroshima/Nagasaki og de over 2 000 påfølgende atomprøvesprengningene har spor av radioaktivitet. I spesielt følsomme strålingsmonitorer, f.eks i romskip, er man derfor helt avhengig av å ha tilgang til stål produsert før 1945.
greit dette med at man ikke skal vifte bort vepsen for da blir den sint, men hvorfor skal alt dette ligge på meg? har ikke vepsen også sin del av ansvaret for å unngå unødvendig eskalering?
det er virkelig et av de vakreste øyeblikkene i livet når noen sier "her er en universell sannhet som gjelder for alle mennesker på alle steder til alle tider, og det mener jeg bokstavelig, det finnes faktisk _ingen_ unntak fra denne regelen"
altså, gleden over å havne i en samtale hvor det er 100% legitimt å bryte inn med pedantiske historieopplysninger.
må bare gjenta en gang i blant at det ansatteide IT-konsulentselskapet jeg jobber i, Vivende, antagelig har de beste betingelsene i hele bransjen, og nå er i gang med å bygge opp underselskap nr 4. ta kontakt. https://www.vivende.no/
researcharbeidet til boka om å endre (sin egen) mening nærmer seg slutten. har lest mye psykologi etc, intervjuet mange interessante menesker. så her er et åpent spørsmål til allhjernen: er det noen teorier, perspektiver eller påstander om meningsendring du mener en slik bok bør forholde seg til?
har skrevet en AI-artikkel hvor jeg bruker MidJourney som eksempel på hvor lett slike modeller ender opp i klisjeer og fordommer. mens jeg sender inn promptene og skalerer resultatene opp til trykkvalitet, flimrer bildene fra andre brukere forbi meg i newbie-kanalen jeg er inne på og jeg kjenner hvor langt nedi vrangstrupen jeg har denne stilen nå.
poenget mitt i artikkelen er at det å bruke slike generatorer er å seile mellom Skylla og Kharybdis, med klisjeer og fordommer på den ene siden av sundet og plagiat på den andre siden, og selv om det sikkert er mulig å lage noe unikt på denne måten forstår jeg ikke hvorfor man skulle seile inn i et slikt farvann med entusiasme.
kvaliteten på brukte klær, spesielt i vintage-butikkene, er så god, og prisen så lav, at jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg skulle foretrekke å kjøpe noe nytt, annet enn unntaksvis. nesten alt jeg har kjøpt av skjorter og bukser i år er brukt. kjempefine. denne uka fant jeg en flott norsk-laget vadmelsjakke på UFF i Oslo. får meg til å se ut som en slags vandringsmann med et spennende side-quest å dele ut.